Etter utstillingen på Aksel Fugelli's bokbad, satte jeg meg ned å tenkte "Hva nå?"
Som oftest når jeg lurer på sånt, så lukker jeg øynene og ber om svar. Jeg stoler på at de impulsene jeg får vil føre meg på riktig vei.

Ordet " Alta Bibliotek" kom rimelig kjapt. Jeg sendte derfor en melding til en av de ansatte på biblioteket, og spurte om de kunne tenke seg å være vertskap for diktene mine en ukes tid. Det kunne de!  Jeg var rimelig kry når jeg bar inn de 26 platene, og satte de opp på utstillingsveggen deres.

Jeg frydet meg over at ordene mine skulle få stå i så godt selskap!

Utstillingen fikk gode tilbakemeldinger, og de ansatte fortalte at det var flere som hadde vært innom for å se den. Det rørte meg langt inne i skrivehjerte.